Trenger jeg å gå i terapi?

Som oftest kommer vi over kneika på egen hånd eller med støtte fra familie og venner. Men av og til trenger vi litt ekstra hjelp.

Men, er jeg egentlig en sånn som trenger å gå i terapi?

Det tror jeg mange spør seg om før de bestemmer seg for å ta kontakt. Mange forbinder fortsatt terapi med psykisk sykdom eller tenker at man må ha det ordentlig vanskelig før det er grunn nok til å oppsøke en terapeut.

Men sånn trenger det ikke være.

Noen kommer i terapi fordi de står midt i en krise. Andre fordi de har gått lenge med noe som er vanskelig. Noen kjenner at de stadig havner i de samme mønstrene, mens andre egentlig har det ganske greit, men ønsker å forstå seg selv bedre eller gjøre noen endringer i livet.

Så når kan det være godt å snakke med en terapeut?

Følelsene blir vanskelige å forstå eller håndtere. Det er helt vanlig – og sunt – å reagere følelsesmessig på det som skjer. Vi blir sinte når noen gjør oss urett, lei oss når vi blir såret, bekymret når fremtiden er usikker og redde når noe føles truende. Men kanskje blir du veldig redd uten helt å forstå hvorfor. Eller lei deg når du tenker at du egentlig ikke har «noe å være lei deg for». Kanskje noen følelser tar veldig stor plass eller begynner å begrense livet ditt. Da kan det være nyttig å prøve å forstå litt mer av hva som skjer.

Du fungerer ikke helt som du pleier. Det er ikke uvanlig å slite mer med konsentrasjon, hukommelse, energi, motivasjon eller arbeidsglede når vi står i en krise eller har hatt for mye å håndtere over tid. Søvn og appetitt kan også endre seg. Noen ganger merker kroppen at belastningen har blitt stor før vi selv helt har forstått det.

Du strever i nære relasjoner. Kanskje havner du i de samme konfliktene igjen og igjen. Du blir lett redd for å bli avvist, trekker deg unna når noen kommer for nær eller synes det er vanskelig å si hva du trenger. Det kan også være vanskelig å sette grenser eller å stå i at andre blir skuffet eller sinte på deg. I terapi kan du bli mer kjent med hva som skjer med deg i møte med andre, og hvorfor.

Du er ensom eller mangler noen å snakke ordentlig med. Du kan ha mennesker rundt deg og likevel kjenne deg alene. Kanskje savner du noen du kan være helt ærlig med. Eller det er ting du ikke ønsker å dele med familie og venner. Noen holder mye for seg selv fordi de ikke vil belaste andre. Andre har rett og slett få mennesker rundt seg. Da kan det å ha et fast sted hvor du kan komme og snakke om det som faktisk opptar deg, være viktig.

Du står i en livskrise eller har opplevd noe vanskelig. Samlivsbrudd, kjærlighetssorg, sykdom, ulykker, problemer på jobb eller andre store endringer kan snu opp ned på livet en periode. Noen er redde for å bli en belastning for dem rundt seg og synes derfor det er vanskelig å snakke om det de står i. Skam eller frykt for hva andre skal tenke kan også gjøre at vi holder mye for oss selv. Da kan det være godt å snakke med noen som har som jobb å lytte, og som tåler det som kommer.

Du sørger. Sorg tar tid. Enten du sørger over et samlivsbrudd, har kjærlighetssorg, har mistet jobben, et vennskap eller noen du er glad i, kan sorg være både ensomt og smertefullt. Etter en stund kan du også oppleve at omgivelsene forventer at du skal gå videre. Du får kanskje råd og oppmuntring når det du egentlig trenger er å få være lei deg. Terapirommet kan være et sted hvor det er plass til sorgen, også når det har gått en stund.

Du kjenner mindre glede enn før. Når vi har hatt det vanskelig over tid, er det ikke uvanlig å miste interessen for ting som tidligere ga glede og overskudd. Kanskje føler du deg tom eller tappet for energi, takker oftere nei eller trekker deg mer unna andre. Det kan være verdt å stoppe opp og prøve å forstå hva som har skjedd.

Du er syk, har vært utsatt for en skade eller må forholde deg til at livet har blitt annerledes. Ved sykdom og skade er det naturlig nok mye oppmerksomhet rundt behandling og det fysiske. Men det kan også være krevende å leve med at kroppen eller livet plutselig setter andre grenser enn før. Det kan vekke både sorg, sinne, frykt og frustrasjon. Da kan det være godt å ha et sted å snakke om også denne delen av det du står i.

Du har fått vaner som hjelper deg gjennom hverdagen, men som ikke er så gode for deg over tid. Det kan være litt for mye alkohol litt for ofte, overdreven trening, slanking, kaloritelling, mat, sex, porno, selvskading eller andre ting som gir en pause fra det som er vondt. Slike strategier oppstår gjerne av en grunn. De hjelper oss med noe – i hvert fall der og da. Men etter hvert kan de skape nye problemer. Mange kjenner også på skam og synes dette er vanskelig å snakke om med dem rundt seg.

Eller kanskje du egentlig har det ganske greit, men ønsker å forstå deg selv bedre. Du trenger ikke være i krise for å gå i terapi. Kanskje er det noe du stadig lurer på ved deg selv. Du ønsker å bli flinkere til å sette grenser, forstå hvorfor du reagerer som du gjør, bli tryggere i relasjoner eller finne ut hva du egentlig vil. Terapi kan også være et sted for utvikling, ikke bare et sted å gå når noe har gått galt.

Må jeg vite hva jeg trenger hjelp med?

Nei.

Mange som kommer første gang vet ikke helt hva problemet er. De vet bare at noe skurrer, at de har det vanskeligere enn de ønsker, eller at de har gått en stund og tenkt at det kanskje hadde vært godt å snakke med noen.

Det holder.

Noen ganger finner vi også ut at terapi ikke er det du trenger akkurat nå, eller at det er andre steder det er riktigere å få hjelp.

Hvis du lurer på om samtaleterapi kan være noe for deg, kan du ta kontakt for en gratis kartleggingssamtale på 15 minutter på telefon. Da kan du fortelle litt om hva du står i, stille spørsmål og finne ut om samtaler hos meg kan passe for deg.